Gud og Jesus og sånt

Jeg er kristen og har alltid vært det, men ikke like utøvende alltid. Det var først i åttende klasse, da jeg var gammel nok for ungdomsklubben, at jeg virkelig fikk øynene opp for Gud og Jesus og sånt. Da jeg de tidligere årene hadde opplevd mye vondt i forhold til mobbing trengte jeg noe til å holde meg oppe og det gjorde nemlig troa. Når ei venninne av meg tok selvmord det året fikk jeg øynene enda mer opp for religion. Nå ville jeg "ta igjen" på de som ikke hadde vært snille mot meg og gi folk den hjelpa jeg aldri fikk. Jeg fant ut at en jobb innenfor religion kanskje kunne være noe for meg, så jeg fant ut at prest det skal jeg bli! og ja, jeg er bare 16 år.

Religion er noe som har fanget min interesse de siste årene og da kan jeg jo ikke si at det gikk meg hus forbi når det var en artikkel på VGnett om Erik Solheims uttalelser til Vårt Land om at Gud er tilbake.  Link til artikkelen HER.

I det 20.århundre var det en utbredt tanke at religionen ville dø ut i takt med vitenskapelig innsikt. Men det har vist seg at religionen, i alle samfunn, er utrolig tilpasningsdyktig, sier Solheim.

Jeg føler fremdeles at religionen er på vei bort. På skolen går jeg i en klasse som er over gjennomsnittet flinke på skolen og mange av disse er negative til religion og er ikke-religiøse. Som ungdommen jeg er opplever jeg hvilket forhold ungdom i dag har til religion. For meg virker det som om mange av disse ikke har et forhold til religion.

Da jeg var konfirmant for neste 2 år siden var vi omtrent28 konfirmanter av 35 elever som konfirmerte seg kristelig, bare en gjorde det borgerlig mens resten ikke konfirmerte seg. 2 stk rømte også til byen for å konfirmere seg i Frikirka og grunnet det med at de ville møte nye mennesker. Men tilbake til min egen konfirmantundervisning. Her var vi kanskje cirka 3 stk som faktisk var "troende" og brydde oss om det som skjedde. De andre gjorde det bare for pengenes skyld fordi besteforeldrene truet med å gi de mindre (eller ingen) penger.

Så jeg merker at blant ungdom er det ikke "in" å være kristen og vise det. Gud og Jesus og sånt er fy-ord. Men dette har vel kanskje mer sammen med at man som ungdom kjemper for å passe inn blant alle andre i steden for å skille seg ut. Men kanskje kristendommen får en oppsving nå som Statskirka skal bort? Eller så har folk funnet jeg til rette i andre kristne trossamfunn. Også gjelder det nok de voksne...