Matmons

Jeg bare elsker mat - både spise og lage! Baking og matlaging er så koselig og gøy, mens ryddinga etterpå er rimelig kjedelig. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi senest i dag lekte jeg meg på kjøkkenet og lagde i stand fin middag til familien. For nå som jeg har ferie har jeg tid til alt jeg ikke får gjort ellers, sånn som i går - bare glemme klokka, plugge musikken i årene og jogge i nesten halvannen time i finværet.

Men nå var det mat jeg skulle snakke om! Jeg er jo en psyko matmons, elsker mat - GOD mat :-) Så her er noen bilder av den deilige og gode maten jeg har lagd i det siste.

Dagens middagsmeny var ferdige meksikanske kjøttboller fra Rema 1000, ris og hjemmelagd saus. Jeg lagde sausen helt fra bunnen av på "gefülen". Creds til søs som lagde salaten ;-)
- En halv liter buljong(1 terning buljongterning oppløst i 1/2l vann)
- to bokser hermetiske tomater
- litt salt
- litt pepper
- en dæsj chilikrydder
Kok det bare opp, enklere blir det nok ikke.



På søndager pleier vi å ha det vi kaller for "kaffimad" hos mormor og morfar (mor og far). Da har vi alltid bordet fullt at søtsaker, kaker, is og brus/kaffi. Søndag som var fikk jeg lyst på muffins og bakte derfor eplemuffins. En helt standard muffins oppskrift + skrelte og oppkutta epler. Dryss så litt sukker og mye kanel over, før de settes i ovnen.


Lager også en del hjemmelagd pizza, da jeg er eneste menneske i huset som gidder å stelle det i stand. De andre er superfornøyde når maten serveres ferdig. Forrige gang jeg lagde det var på lørdag når mamma og pappa - brutter'n var i selskap. Da var vi 5 stk. hos mor og far som hadde lørdagskos med "Norske Attraksjoner" og pizza - meg, søs, tante, mor og far. Har ikke bilder fra den ganga, men har bilder fra andre ganger så...



Og en annen søndag lagde jeg kanelsnurrer og skoleboller. Ferdig vaniljekrem og standard søt gjærdeigsoppskrift - ikke noe hokuspokus. bare lag ei blanding av smør, sukker og kanel og smør det på med en vanlig smørkniv.



Men jeg vet at mennesker født i Krepsen, sånn som meg, er glade i å bake og lage mat. Uansett, kokk eller baker skal jeg ikke bli. :-)

Bilder: Strings attached

En inderlig drøm

Sitter her og lar tankene surre en søndagskveld. Da kommer kommer det mange rare tanker fram, men det eksisterer også andre tanker i hodet mitt som ikke er fullt så rare. Her for ei stund siden la jeg ut et innlegg om ting jeg skal gjøre før jeg dør og da mener jeg at jeg nevnte at jeg skulle skrive ei bok. Dette med å skrive bok er en tanke som svirrer i hodet mitt i kveld. Årh, jeg har så lyst til å bare skrive, men jeg er også på en måte veldig usikker på hva jeg skal skrive om eller hvordan.

Tenker mye på at jeg vil skrive ei bok om mitt liv og mine erfaringer, men på en skjønnlitterær måte. Da vil jeg jo endre personene når det gjelder navn og beskrivelse, men med egenskaper som ligner de virkelige personene. Tror jeg, siden jeg har tanker som svirrer rundt, skal skrive ideene ned på papir og muligens gjøre noe ut av det. Men jeg er også så usikker på det hele, skal jeg eller skal jeg ikke?

Om det i det hele tatt blir noe skal jeg ikke si noe om... Er ikke sikkert jeg får det til heller, men jeg vil... Det er virkelig en inderlig drøm.

Long time, no see

Ja, da var det ei stund siden jeg ga livstegn fra meg her sist, men jeg lever i beste velgående altså :-)

Siden sist har jeg vært på jobbintervju i Kristiansand Dyrepark, hyttetur med småspeiderne hvor vi var hele fem ledere på tre unger, hatt hodepine og virkelig ikke vært i form, vært på skolen, gjort lekser og jobbet med Eilert Sundt-oppgaven og øvd til prøver. Men nå har jeg vinterferie og skal lade opp batteriene til alt det kjedelige og gøye som skal skje før påske.

Siden våren ser ut til å gjøre sitt inntog her nede på Sørlandet var jeg en tur med min BFF Nikon D3000 og tok noen bilder av ting som befinner seg langs sykkelstien... Skal bare redigere noen av de så skal dere få se de :-)

Vi prekast!

Søndagsblogg: Travel pike

Hei! Hadde egentlig tenkt at denne helga skulle jeg skrive ferdige noen innlegg som skulle publiseres i løpet av uka, men tida rakk rett og slett ikke til denne helga. Nå tenker dere kanskje - Hva har ho gjort denne helga? JO! Nå skal jeg fortelle dere: Fredag var det som alltid ungdomsklubb og som alltid var jeg der. På lørdag hadde meg og tvillingsøstera mi filmkveld sammen med en gjeng gamle venner. Kos, selv om jeg fant køya litt seint i forhold til at jeg skulle opp klokka 9 på søndagen. Endte også med at jeg var lysvåken klokka ÅTTE!!! Så spiste jeg frokost og stakk i kirka rundt halv 11. var nemlig tekstleser på gudstjenesten. Når jeg var ferdig i kirka var det rett hjem, hive i seg litt mat og farte av sted til andre sida av byen for å på musikal. Brukte også en time på busstur hjem. Fant da ut at jeg ikke hadde ork til å gå på Arena så sendte ei melding som låt noe sånn: "Kommer ikke i kveld. Kroppen har rett og slett sine begrensninger!" Svaret jeg fikk kunne jeg ikke annet enn å le av. Jeg ble sammenlignet med Duracel. At jeg bare fortsatte når alle andre ga seg... Dessverre trengte dette batteriet oppladning i kveld... Dessuten har jeg noen lekser jeg må få gjort. Uansett er jeg straks ready to run igjen.

Nå skal jeg snart spise kinamat fra Lotus før jeg må jobbe med et engelsk-prosjekt om Barack Obama. Kanskje jeg lager noen ferdige innlegg til helga igjen... Ikke sats på de største oppdateringene kommende uke...

VI PREKAST! - Karen is out :-)

God helg!

Da kjenner jeg at øyelokkene begynner å bli en anelse tunge. Det er rett og slett på tide å finne dyna.

I kveld har jeg vært på ungdomsklubben Mega, som jeg egentlig er hver fredag. Det er liksom min fredagsting! Uten den får jeg abstinenser ;-) Men uansett, i kveld var det egentlig akedag. Jeg sto på kjøkkenet og lagde boller til gjengen. Det var ikke mange som ville ut i kulda, dessuten var det få som var ordentlig kledd. Derfor kom de fort inn igjen og fikk etterhvert varmen i seg med kakao og sjokoladeboller. Yummi in my tummy! (selv om jeg ikke orka så mye...) Så hadde vi vanlig kiosk med smågodt av varierende slag. AAAAltfor godt! En koselig kveld, hvor vi på slutten samlet oss i stua for info og en "realitytalk" før vi avsluttet med velsignelsen. Jeg er jo bare ungdommen selv, men regnes som leder over de andre og jeg må si at det er så mange flotte ungdom i bygda. Jeg er stolt av å få delta og forhåpentligvis gjøre livet deres bra en kveld i uka. Takk for at dere kommer og at jeg får delta i en liten del av deres liv!

Ser på denne helga på to måter - en god og en dårlig. Den dårlige er at jeg må jobbe med masse lekser og skolearbeid, mens den gode er at det skjer så mye gøy denne helga. Jeg startet den jo med en knallkveld på ungdomsklubben i dag. I morgen blir det filmkveld med gamle venner og på søndag er det tekstlesing i kirka og musikal på en skole på andre sida av byen pluss kanskje en tur på Arena(sportsting) på kvelden om jeg
orker... Jeg får se når jeg møter mine begrensninger. :-)

Ønsker dere alle ei fantastisk god helg!
Vi prekast! - Karen

Min historie om et liv så bra!

Jeg har i alle år vært den ansvarsfulle, pliktoppfyllende jenta som var skoleflink, gjorde lekser, holdt avtaler, husket alt og alltid var der å lyttet til de problemene mennesker rundt meg måtte ha og gi best mulig råd. Jeg er sånn enda, men til tider har jeg et behov for å bli tatt vare på, gjemme meg vekk, få gode råd og bare gi blaffen i de dårlige tingene, bli lyttet til og motta gode råd. Noen ganger må jeg slippe ned muren jeg har og bare være, rett og slett. Være - for meg selv, ikke på vegne av alle andre.

Sånn har jeg ikke alltid hatt det, for jeg ble mobbet for å være meg selv, så jeg måtte holde muren oppe hele tiden. Jeg slet veldig psykisk og var aldri god nok for de som hakket på meg. Årene på barneskolen (fram til 10.klasse) var ikke de beste årene i mitt liv. Hadde masse problemer med medelevene mine. På ungdomsskolen ble jeg ikke mobbet så mye for å være skoleflink, men fordi jeg ble ordentlig kristen. Da opplevde jeg noe av det verste jeg noensinne har vært utsatt for. Jeg ble trakassert for religionen min og fordi jeg var åpen om at jeg ønsket å bli prest. De risset det inn i pulten. Inn i meg.

Noen ganger var jeg faktisk god nok for de, men det var bare når de hadde behov for min hjelp. Og dessverre, fram til jeg forsto det, lurte de meg og jeg hjalp dem.

Deira ord brann i meg.
Eg følte meg som eit kveg.
I flokk,
men likevel heilt aleine.
Eg veit.
Eg var ikkje deira einaste offer.

Dei held stempelet i gløyra.
Bålet sine siste flammar,
dei slikkar oppover.
Dei brenn seg på fingrane.
Eg tykkjer ikkje synd på dei.
Det er deira eiga medisin.

All den smerta dei har gitt meg.
Den blir ikkje betre no,
når dei tek stempelet ut av gløyra.
Det glødar.
Oransje.
Eit dunkelt lys for smerte.

Déjà vu.
Dei er ikkje fyrst.
Det har vore nokre før dei.
Ein Nansen eller Amundsen.
Starten på mi historie si verste epoke.
Eg har blitt svimerka
og det meir enn ein gong før.

Dei set det på kroppen min.
Det gjer vondt.
So vondt at eg vil skrika,
men eg gjer det ikkje.
Berre eit forpint hulk.

Eit skodespel eller?
Eg er sterk,
men ikkje so sterk som du trur.
Eg veit.
Eg skal overvinne det,
ein dag.

Ein dag skal eg,
kanskje ikkje akseptere det,
men læra meg og leva med det.
Deise merka vil alltid vere der,
svidd inn i huda mi.

Tida legar alle sår seiar dei,
men det er ikkje muleg
når dei opnas opp igjen
på nytt og på nytt.
Om dei skulle legas vil arra alltid vere der.
Eit vitne om ei vond tid.

Eg er blitt eit levande lerret.
For mobbinga si malarar. 
Men ikkje noko kunstverk,
berre mange lag med dyster raudmaling.

No sparkas eg vidare.
Neste mann!
Ferdig,
berre ei ku som mjølkast
når det passar dei.
Mjølkeku,
men også berre eit kveg. 

Men etter konfirmanttida fikk jeg plutselig mye mer selvtillit, jeg fant rett og slett meg selv. Jeg fikk mer ansvar og de voksne ga meg mer tillit. Jeg ble enda mer aktiv på ungdomsklubben og jobbet meg etterhvert opp til å bli ungdomsleder. Dette trives jeg med og det gir meg glede i hverdagen at jeg kan være med å oppmuntre andre ungdom til å velge Gud og Jesus! Jeg har også funnet mitt kall: Jeg VIL bli prest!

Tusen takk til alle de som har støttet meg opp gjennom årene, hjulpet meg, lyttet til meg når jeg har hatt behov for det, latt meg blomstre og gitt meg ansvar. I dag synes jeg bare synd på de som rakket ned på meg og ødela meg - for de har ikke lykkes likevel.

Jeg er et menneske med et svakt hjerte for andre mennesker og skulle gjerne gjort alt for å hjelpe alle, men det har jeg dessverre ikke kapasitet til... Jeg trives med meg selv, og det jeg har mulighet til å gjøre, for det er mer enn jeg noen gang kunne drømt om for noen år siden... Jeg er forelsket i livet - Livet er bra!

Vi prekast! - Karen

Tirsdag?

Følte jeg måtte stikke innom en tur og underholde dere litt ;-)

Sitter nå på skolen. Er ferdig for dagen, men bussen går ikke før om ca. 25 min. Før den tid skal jeg ned i kjelleren å legge fra meg/hente bøker og kommer meg den "laaaange" veien bort til busstoppet. Gud, for et vanskelig liv jeg lever...

Når jeg kommer hjem skal jeg bare ta det med ro, muligens gjøre litt lekser, spise middag før jeg skal i redaksjonsmøte i Menighetsbladet i kveld.

Grunnen til at tittelen på innlegget er "Tirsdag?" er at jeg føler at det mangler en dag og sånn har jeg følt det siden forrige uke. Tida løper så fort at jeg ikke klarer å holde følge.

Random!

Over og ut!
- Karen

Søndagsblogg: Siden sist...

Blogger lite for tida, men kvalitet er bedre enn kvantitet, right? Siden sist(torsdag) har det ikke skjedd så forferdelig mye. Litt har jeg da gjort, men ikke noe stort som er verdt å skryte av.

Siden jeg er leder på ungdomsklubben var jeg med når de dro på bowling på fredagskvelden. Sier meg fornøyd med tre strike på to runder UTEN gjerder. Koselig, men ble pisslei etter ei stund. Hva gjør man ikke for at andre ungdom skal ha det gøy?

På lørdag, altså i går, var jeg hos en kompis en liten tur. Gikk fram og tilbake i ca. 15 blå. Heldigvis hadde jeg dresset meg opp med lue, votter, vindtett og varm jakke, boblebukse og varme sko. Jeg overlevde i hvert fall, selv om det var, brrrrrr, kaldt.

I dag var jeg våken tidlig. Som den gode kristne jeg er gikk jeg i kirka for å se konfirmantene har sin egen gudstjeneste. Kjenner jo konfirmantene sånn halvveis siden de bare er to år yngre enn meg. Og jeg, som har veldig lite med konfirmantene, er skikkelig stolt av de. Gutten som var "vikarprest" gjorde en god jobb og jeg har full forståelse med han, da jeg har vært gjennom det hele to ganger. Blir feil å bare skryte av han fordi alle var kjempeflinke. Var der for å ta bilder av de til Menighetsbladet. Og siden jeg er så fantastisk god kristen skal jeg i kirka neste søndag også - da er jeg nemlig tekstleser. I kveld skal jeg på Tveit Arena som er i regi av menigheten. Vi skal i gymsalen på min gamle skole og spille litt ballspill, sikkert.

Kjære Far i Himmelen!
Takk for at jeg har det så bra.
Du gir meg håp og drivkraft i livet.
Du gir meg mot til å jobbe i ditt navn.
Uten deg hadde ikke livet mitt vært så bra.
Tusen takk for at jeg får leve i ditt navn.
AMEN

Before I die...

Før jeg dør vil jeg gjøre så mye. Jeg vil reise verden rundt, gjøre verden til et bedre sted, stifte en familie, få mange barn og massemasse mer. Jeg vil at verden, i hvert fall Norge, skal huske meg! Jeg vil skrive bøker, jobbe for å bekjempe verdens sult, men mest av alt - være verdens beste prest! Egentlig bare være meg selv, for det er det jeg gjør aller best! Men ingen drømmer er for store. Uten drømmer er man ikke lykkelig.

- Hva vil dere gjøre før dere dør?

(alle bildene er hentet fra whenidietomorrow)

Min dag - Rus

Flaut! Følte at jeg ikke hadde blogget på kjempelenge også var det bare siden tirsdag, dagen før i går, forgårs... Kanskje fordi jeg fortrengte forrige innlegg? Jaja, nå blogger jeg i hvert fall :-P

I dag var jeg først en time på skolen og hadde naturfag, før vi farta videre til KLAR-seminar på Eg. Her var jeg og prosjektgruppa mi fram til ca. 15.30 og seminaret var ferdig. Til uka skal vi intervju han som leder Klar og er redaktør i Gatemagasinet Klar. Også skal vi intervjue noen folk fra en "institusjon" som driver behandling av rusmisbrukere. + at vi kanskje skal intervjue en som selger Klar og kanskje en som er rusmisbruker på nåværende tidspunkt. Vi er allerede langt på vei i forhold til samfunnsfagprosjektet, men er fremdeles ca. 1 måned før det MÅ leveres. Dette skal vi klare bra! Men seminaret var ganske interessant, nå blir det enda mer interessant å intervjue folk og analysere resultatene! Dette er virkelig innenfor mitt interessefelt og dette prosjektet surrer rundt i hodet på meg døgnet rundt.

Rus er jo et interessant tema som det er nødvendig å forske på. Vi har jo valgt å holde fokuset på om behandlingen fungerer og om ettervern har mye å si i forhold til dette. Gud, så gøy dette er! Jeg bare gleder meg til å fortsette nå...

Men nå skal jeg ikke bable så mye, har nemlig en tyskprøve i morgen som jeg er nødt å øve til. Auf Wiedersehen! :-D