Coffey Anderson

For ei stund siden fant jeg en kristen artist med navnet Coffey Anderson. Han har mange flotte sanger og en flott stemme, synes jeg. Jeg hadde egentlig helt glemt han fram til jeg rota rundt litt i listene mine på Spotify og fant han igjen. Min favorittsang med han må vel bli "Umbrella - Christ Mix". Og som dere ser på bildet er han jo alt annet enn stygg å se på. Hehe... Litt crush kanskje?

Jeg vil også dele noen av sangene hans med dere. Jeg takker virkelig Gud for gaven sangstemmen din er! Kjekk og flott stemme - jeg er i Himmelen! AMEN!!!

Forresten så har han lagd en del Christ Mix av andre sanger. Ganske tøff og utrolig kult. Også synger han jo noen kristne sanger som alle andre kristne artister også har sunget. Uansett: Jeg digger deg, Coffey!

Her er "Umbrella - Christ  Mix":

I gave you my heart
In exchange for a brand new start
Lord, then you made me clean
And you set me apart
You see I was in the dark
But you're the bright and morning star
OH with your amazing grace
You keep a smile upon my face

[Chorus]
Because
When the son died
He didn't die forever
Put him in a tomb
And three days later
He died on a cross
And he rose again
Dip me in his blood
And washed away my sins
Sins, sins, eh, eh, ah
Thank the lord I'm born again gain gain
Ay ay, ay, ay
(Repeat)

Look, her daddy been gone
Her momma left when she was seven
'Cept for relatives she didn't know
Was there a heaven?
Wish I could grow wings and fly away from this place
That's what she told me, while wipeing tears from her face
But everytime you cry, the Lord feels your pain
So put a fist in the air, get ready for change
The race is not given to the swift or to the strong, 
You got to endure, I'm telling you to hold on

(Chorus X2) 


... og her er "Lollipop - Christ mix":

Skulle du ønske å høre mer til han finner du han på Youtube, Spotify, Facebook og MySpace som jeg vet om. Google is tha' shit! Jeg "liker" han i hvert fall på Fjesboka ;-)

Påske - Del 1

Siden jeg er ganske kristen og det spirer en prest i meg, tenkte jeg at en serie med innlegg om påskehøytiden måtte være flott. Siden denne ideen ikke kom opp i hodet mitt før i går får jeg skrive Palmesøndag i dag!
_________________________________________________

Sammen med julen er påsken den mest sentrale av de kristne høytidene. Påsken feires for å minne Jesus lidelse, død og oppstandelse. Før påsken feires fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden som varer til pinse.

Ordet påske kommer fra den jødiske høytiden Pesach, så jødene har feiret påske lengre enn kristne. Jødene feiret utvandringen fra Egypt. Dette finner vi også i Bibelen:

Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. (Lukas 2, 41-52)

Påske feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dette ble bestemt av Kirkemøtet i Nikea i 325, og dette forholder Den Norske Kirke seg til. Datoen for påske varierer innenfor perioden 22.mars til 25.april. I år er påskedag 8.juni, mens i 2013 vil påskedag være 31.mars.

Før påskefeiringen begynner vi med palmesøndag, etterfulgt av den stille uke - skjærtorsdag og langfredag, så påskeaften. Så er det påskedag, og en mindre viktig dag: 2.påskedag som er helligdag i Norge.
_________________________________________________

Dette er første del av ukjent antall deler. Det kommer nemlig flere deler. Hvor mange kommer an på om jeg velger å fokusere kun på den kristne delen av påsken, eller blander inn noen nyere "tradisjoner" også :-) Vi får se. Neste post er i hvert fall palmesøndag.

Min historie om et liv så bra!

Jeg har i alle år vært den ansvarsfulle, pliktoppfyllende jenta som var skoleflink, gjorde lekser, holdt avtaler, husket alt og alltid var der å lyttet til de problemene mennesker rundt meg måtte ha og gi best mulig råd. Jeg er sånn enda, men til tider har jeg et behov for å bli tatt vare på, gjemme meg vekk, få gode råd og bare gi blaffen i de dårlige tingene, bli lyttet til og motta gode råd. Noen ganger må jeg slippe ned muren jeg har og bare være, rett og slett. Være - for meg selv, ikke på vegne av alle andre.

Sånn har jeg ikke alltid hatt det, for jeg ble mobbet for å være meg selv, så jeg måtte holde muren oppe hele tiden. Jeg slet veldig psykisk og var aldri god nok for de som hakket på meg. Årene på barneskolen (fram til 10.klasse) var ikke de beste årene i mitt liv. Hadde masse problemer med medelevene mine. På ungdomsskolen ble jeg ikke mobbet så mye for å være skoleflink, men fordi jeg ble ordentlig kristen. Da opplevde jeg noe av det verste jeg noensinne har vært utsatt for. Jeg ble trakassert for religionen min og fordi jeg var åpen om at jeg ønsket å bli prest. De risset det inn i pulten. Inn i meg.

Noen ganger var jeg faktisk god nok for de, men det var bare når de hadde behov for min hjelp. Og dessverre, fram til jeg forsto det, lurte de meg og jeg hjalp dem.

Deira ord brann i meg.
Eg følte meg som eit kveg.
I flokk,
men likevel heilt aleine.
Eg veit.
Eg var ikkje deira einaste offer.

Dei held stempelet i gløyra.
Bålet sine siste flammar,
dei slikkar oppover.
Dei brenn seg på fingrane.
Eg tykkjer ikkje synd på dei.
Det er deira eiga medisin.

All den smerta dei har gitt meg.
Den blir ikkje betre no,
når dei tek stempelet ut av gløyra.
Det glødar.
Oransje.
Eit dunkelt lys for smerte.

Déjà vu.
Dei er ikkje fyrst.
Det har vore nokre før dei.
Ein Nansen eller Amundsen.
Starten på mi historie si verste epoke.
Eg har blitt svimerka
og det meir enn ein gong før.

Dei set det på kroppen min.
Det gjer vondt.
So vondt at eg vil skrika,
men eg gjer det ikkje.
Berre eit forpint hulk.

Eit skodespel eller?
Eg er sterk,
men ikkje so sterk som du trur.
Eg veit.
Eg skal overvinne det,
ein dag.

Ein dag skal eg,
kanskje ikkje akseptere det,
men læra meg og leva med det.
Deise merka vil alltid vere der,
svidd inn i huda mi.

Tida legar alle sår seiar dei,
men det er ikkje muleg
når dei opnas opp igjen
på nytt og på nytt.
Om dei skulle legas vil arra alltid vere der.
Eit vitne om ei vond tid.

Eg er blitt eit levande lerret.
For mobbinga si malarar. 
Men ikkje noko kunstverk,
berre mange lag med dyster raudmaling.

No sparkas eg vidare.
Neste mann!
Ferdig,
berre ei ku som mjølkast
når det passar dei.
Mjølkeku,
men også berre eit kveg. 

Men etter konfirmanttida fikk jeg plutselig mye mer selvtillit, jeg fant rett og slett meg selv. Jeg fikk mer ansvar og de voksne ga meg mer tillit. Jeg ble enda mer aktiv på ungdomsklubben og jobbet meg etterhvert opp til å bli ungdomsleder. Dette trives jeg med og det gir meg glede i hverdagen at jeg kan være med å oppmuntre andre ungdom til å velge Gud og Jesus! Jeg har også funnet mitt kall: Jeg VIL bli prest!

Tusen takk til alle de som har støttet meg opp gjennom årene, hjulpet meg, lyttet til meg når jeg har hatt behov for det, latt meg blomstre og gitt meg ansvar. I dag synes jeg bare synd på de som rakket ned på meg og ødela meg - for de har ikke lykkes likevel.

Jeg er et menneske med et svakt hjerte for andre mennesker og skulle gjerne gjort alt for å hjelpe alle, men det har jeg dessverre ikke kapasitet til... Jeg trives med meg selv, og det jeg har mulighet til å gjøre, for det er mer enn jeg noen gang kunne drømt om for noen år siden... Jeg er forelsket i livet - Livet er bra!

Vi prekast! - Karen

Gud og Jesus og sånt

Jeg er kristen og har alltid vært det, men ikke like utøvende alltid. Det var først i åttende klasse, da jeg var gammel nok for ungdomsklubben, at jeg virkelig fikk øynene opp for Gud og Jesus og sånt. Da jeg de tidligere årene hadde opplevd mye vondt i forhold til mobbing trengte jeg noe til å holde meg oppe og det gjorde nemlig troa. Når ei venninne av meg tok selvmord det året fikk jeg øynene enda mer opp for religion. Nå ville jeg "ta igjen" på de som ikke hadde vært snille mot meg og gi folk den hjelpa jeg aldri fikk. Jeg fant ut at en jobb innenfor religion kanskje kunne være noe for meg, så jeg fant ut at prest det skal jeg bli! og ja, jeg er bare 16 år.

Religion er noe som har fanget min interesse de siste årene og da kan jeg jo ikke si at det gikk meg hus forbi når det var en artikkel på VGnett om Erik Solheims uttalelser til Vårt Land om at Gud er tilbake.  Link til artikkelen HER.

I det 20.århundre var det en utbredt tanke at religionen ville dø ut i takt med vitenskapelig innsikt. Men det har vist seg at religionen, i alle samfunn, er utrolig tilpasningsdyktig, sier Solheim.

Jeg føler fremdeles at religionen er på vei bort. På skolen går jeg i en klasse som er over gjennomsnittet flinke på skolen og mange av disse er negative til religion og er ikke-religiøse. Som ungdommen jeg er opplever jeg hvilket forhold ungdom i dag har til religion. For meg virker det som om mange av disse ikke har et forhold til religion.

Da jeg var konfirmant for neste 2 år siden var vi omtrent28 konfirmanter av 35 elever som konfirmerte seg kristelig, bare en gjorde det borgerlig mens resten ikke konfirmerte seg. 2 stk rømte også til byen for å konfirmere seg i Frikirka og grunnet det med at de ville møte nye mennesker. Men tilbake til min egen konfirmantundervisning. Her var vi kanskje cirka 3 stk som faktisk var "troende" og brydde oss om det som skjedde. De andre gjorde det bare for pengenes skyld fordi besteforeldrene truet med å gi de mindre (eller ingen) penger.

Så jeg merker at blant ungdom er det ikke "in" å være kristen og vise det. Gud og Jesus og sånt er fy-ord. Men dette har vel kanskje mer sammen med at man som ungdom kjemper for å passe inn blant alle andre i steden for å skille seg ut. Men kanskje kristendommen får en oppsving nå som Statskirka skal bort? Eller så har folk funnet jeg til rette i andre kristne trossamfunn. Også gjelder det nok de voksne...